Hun kjørte søndagsturer med sin samboer og venninne. Hun var feminist. Og hun var professor i filosofi – den første kvinne, faktisk, som kunne veilede doktorander og dermed inntre for fullt i forskningsfellesskapet. Det er uklart hvilken av disse sidene ved Anna Tumarkin (1875–1951) som var mest oppsiktsvekkende. Det som imidlertid er klart, er at Tumarkin ikke var noen konvensjonell størrelse.
Anna Tumarkin knuste den akademiske filosofiens glasstak.
Bekvem glemsel
