Gjestespill

Hauk Buen (1933–2021) til minne

HARDING­FELEBAUTAEN: Hauk Buen i aksjon. FOTO: KNUT SELSJORD KlassekampenHARDING­FELEBAUTAEN: Hauk Buen i aksjon. FOTO: KNUT SELSJORD Klassekampen

Eg kan ikkje hugse fyrste gong eg høyrde spelet til Hauk Buen. Musikken hans har alltid vore der. Måndag i forrige veke la han ned bogen etter ei tid med sjukdom. Hauk Buen blei født i 1933 i Jondalen i Buskerud. Far Anders var gardbrukar, oppfinnar og spelemann, medan mor Margit Tjønn frå Tuddal i Telemark var kvedar, og slik fekk han musikken med seg heilt frå vogga. Han var eldst av fem sysken, med blant andre Agnes Buen Garnås og Knut Buen i syskenflokken. Dei første tonane på fela lærde han av tanta Bergit Tjønn, fortalde han meg ein gong eg var på slektsgarden Buen for å gjere eit intervju med han.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.