Gjestespill

Hauk Buen (1933–2021) til minne

Anne Hytta, Hardingfelespiller og fast spaltist Musikkmagasinet
HARDING­FELEBAUTAEN: Hauk Buen i aksjon. FOTO: KNUT SELSJORD KlassekampenHARDING­FELEBAUTAEN: Hauk Buen i aksjon. FOTO: KNUT SELSJORD Klassekampen

Eg kan ikkje hugse fyrste gong eg høyrde spelet til Hauk Buen. Musikken hans har alltid vore der. Måndag i forrige veke la han ned bogen etter ei tid med sjukdom. Hauk Buen blei født i 1933 i Jondalen i Buskerud. Far Anders var gardbrukar, oppfinnar og spelemann, medan mor Margit Tjønn frå Tuddal i Telemark var kvedar, og slik fekk han musikken med seg heilt frå vogga. Han var eldst av fem sysken, med blant andre Agnes Buen Garnås og Knut Buen i syskenflokken. Dei første tonane på fela lærde han av tanta Bergit Tjønn, fortalde han meg ein gong eg var på slektsgarden Buen for å gjere eit intervju med han.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Ved veis ende

Sly Stone (1943-2025)

Han ble født Sylvester Stewart i mars 1943, men da han gikk bort denne uka, refererte selv familien til ham som Sly Stone. Det var kallenavnet han tok i offentligheten – først lokalt fra midten av sekstitallet, da han var radio-DJ på San Francisco-stasjonen KSOL. Unge Sly ga ut sin første plate som 13-åring, sammen med tre av søsknene, som gospel-familiekvartetten The Stewart Four. Og i årene før gjennombruddet med sitt banebrytende band The Family Stone, spilte han gigs på den lokale klubbscenen, produserte andre artister (blant dem en tidlig versjon av Grateful Dead og en ung Grace Slick) og slukte klassisk musikkteori på egen hånd. Sly var et musikalsk unikum, et vidunderbarn som kunne blitt nær sagt hva som helst. Han var født inn i et segregert, fundamentalt rasistisk USA., men i en epoke hvor det åpnet seg en mulighet for en ung, svart mann til å i alle fall bli noe. Den fliken av en mulighet grep han ambisiøst og lidenskapelig.

Reportasje

Ålstars

Valkyrien Allstars har spilt seg opp til å bli et av Norges viktigste band. Vi ble med dem til et sted av spesiell betydning.

Kommentar

Musikkens drag

Det finnes en måned i året hvor alt smelter sammen: lyder, folk og generasjoner: juni – den offisielle musikkens måned. Når Musikkfest (tidligere kalt Musikkens dag) går av stabelen i en rekke byer første lørdagen i juni, når festivalene begynner å innta parker, torg og bakgårder, minnes vi hvorfor musikken fortsatt er et av våre sterkeste sosiale lim. Og det hele bæres i stor grad av frivillighetens hender. I Stavanger var forrige uke en eksepsjonelt bra musikkuke. Det startet med at den frivilligdrevet konsertrekken Miksteip lanserte en dobbelvinyl med liveopptak fra 10-årsjubileumsfeiringen tidligere i år, spilt i sin helhet med paneldebatt og konserter. Miksteip oppsto på initiativ fra Folken sine frivillige, med et ønske om å gi byens uetablerte band en scene å spille på. Miksteip er ikke bare en konsertrekke, der nær 200 band har fått prøve seg gjennom årene. Det er også et prosjekt for gode musikalske vekstvilkår, både på, av og bak scenen.