Mitt første møte med «Blue» var tidlig i 20-årene mine. Jeg hadde så vidt begynt å få jobber som musiker og var i gang med min første diktsamling. Men i møtet med «Blue» var jeg ikke musiker eller poet; jeg var en søvnløs som ville få sove igjen. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke fikk sove. Det var en rastløshet, noe som bare lå og kribla under huden min og som gjorde at jeg ikke klarte å falle til ro. Jeg leide et lite, avlangt soverom i kollektiv i Schweigaards gate i Gamlebyen i Oslo. Faren min hadde nettopp blitt friskmeldt fra kreftsykdom, men jeg hadde også vært gjennom et brudd.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
