Album

Alt for Signe

Emmeluth solo: Uten Amoeba men med messingkontroll til fingerspissene.

SÆREGEN OG SPENNENDE: Imponerende, fascinerende, utsøkt og tålmodig – det er blant adjektivene vår anmelder bruker om Signe Emmeluth og hennes nye soloplate. FOTO: PETER GANNUSHKIN SÆREGEN OG SPENNENDE: Imponerende, fascinerende, utsøkt og tålmodig – det er blant adjektivene vår anmelder bruker om Signe Emmeluth og hennes nye soloplate. FOTO: PETER GANNUSHKIN

Signe Emmeluth

Hi Hello I’m Signe

Relative Pitch Records

Det er nok en tilfeldighet, men det føles likevel treffende at altsaksofonisten Signe Emmeluth gir ut sitt første album med soloimprovisasjon 50 år etter utgivelsen av Anthony Braxtons «For Alto», et album som av mange ansees som gullstandarden for solo altsaksofon på plate. Men der albumtittelen til sistnevnte nærmest bar bud om at her skulle en standard settes, er «Hi Hello I’m Signe» en langt mer forsiktig tittel. Ja, nesten blyg, på en måte som den ikke ville vært om den selvsikkert erklærte kun «I’m Signe».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

Brown Wimpenny

Long Live Brown Wimpenny

Engelsk folk med ambisjoner.

Tierra Whack

Whack’s Museum

Tierra Whack rapper mer, og bedre.

Beth Orton

The Ground Above

Beth Orton formidler noe av den samme håpefulle sørgmodigheten som Nick Cave.