Det er ikke ofte sosialisme og fenomenologi nevnes i samme åndedrag. Tvert imot er vi vant til å tenke at der kritisk teori førte marxismen videre gjennom og forbi mellomkrigstida, er den tyske fenomenologien – med sin forpliktelse på erfaringsanalyse – selvbestaltet apolitisk eller til og med konservativ (Heidegger er paradeeksempelet).
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
