Gryr i norden

Vals med Hydro

Stryker Hydro-Aasheim til fagprøven?

Ommund Stokka, områdeansvarlig arbeidslivsavdeling, LO-forbundet Industri Energi

«Hydros viktigste stakeholdere er de ansatte». Det sa konsernsjef Hilde Merete Aasheim like etter at hun fikk jobben. Nå står hun foran en avgjørelse som kan kaste nærmere tusen ansatte ut av konsernet: Om Hydro skal selge valseverkene sine. På Karmøy og Holmestrand vil dette si ansatte som til sammen har 10.000 år med Hydro-ansiennitet. Det handler ikke bare om blodtrimmede valseverk som har tjent penger nærmest hver dag siden 1967, men også om Hydros fremtid som industripolitisk aktør.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Stats­støt­tet streike­bry­teri

Siden april har 14 lærere ved Bergen Kristne Grunnskole har vært i streik. Nå har skoleledelsen ansatt flere nye lærere, slik at alle undervisningstimene de streikende hadde, går som normalt. Er ikke dette streikebryteri, er ingenting streikebryteri. For når alle undervisningstimer går som normalt, har streiken i praksis ingen konsekvenser for driften ved skolen. At det er tungt å stå streikevakt utenfor skolen da, kan man lett forestille seg. Men derfor er dette også en prinsipielt viktig kamp å ta. Til NRK sa styreleder Olav Sollid ved Bergen Kristne Grunnskole at de ikke driver streikebryteri, fordi «ingen av dei som streikar er erstatta», men at de har fått «klar beskjed frå foreldra om at elevane skal ha undervisning».

Gro Lillebø

Ved kongens bord

Jeg møtte kong Harald første gang 23. juli 2011 på Sundvollen. Vi som overlevde terrorangrepet på Utøya, kjente det var sant da kongen sa han «følte med hver enkelt av oss». Senere var jeg så heldig å få møte kongen daglig som lakei i pensko og livré. De mange som har fått stå ved kongens bord, ikke få av dem fagutdannede servitører, vet hva det vil si å leve som en konge. Sannheten er at det både er høytidelig og ganske så alminnelig. Kong Harald var et ujålete menneske med humor og folkelighet.

Andreas Tharaldsen

Poenget med velferds­staten

De siste ukene har trygdeytelsene til en enslig sjubarnsmor i Fredrikstad skapt mye debatt, etter at ordføreren la fram tall på hvor mye enslige forsørgere med mange barn kan motta i utbetalinger fra Nav. Dessverre har debatten vært preget av naive og til tider hysteriske idealister med lettvinte budskap. Da er det nødvendig, som det noen ganger er i det offentlige ordskiftet, at mer ansvarlige og klartenkte realister bidrar med en virkelighetsorientering: Nei, det kan ikke alltid lønne seg å jobbe. At det alltid skal lønne seg å jobbe, er en barnslig fantasi som de som forfekter den bare må vokse ut av. De mener kanskje godt, men de misforstår poenget med velferdsstaten, noe som fører til mye forvirring. Velferdsstaten gir inntekt til de som ikke jobber. Noen synes dette er en veldig støtende tanke. Penger til de som ikke jobber? Men selv om det gjør noen ukomfortable, er dette poenget med velferdsstaten.

Espen Utne Landgraff