Anmeldelse

Kvinnerommene

Lev vel: Monica Isakstuen utfører en barberbladskarp, bøllete boring i vennskapets natur.

EGET ROM: Isakstuen skriver kvinnekritisk og solidarisk. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning BratlieEGET ROM: Isakstuen skriver kvinnekritisk og solidarisk. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning Bratlie

Monica Isakstuen er en energisk forfatter. Hun behersker flere formspråk, men har et særlig talent for beskrivelser som rommer konflikt, sinne, raseri og engasjement. «Mine venner», den nye romanen hennes, kan også leses som et aggressivt, sinnapoetisk skuespill. Først kommer en 60 sider lang, andpusten, kortlinjet og selvsentrert jeg-tekst. Deretter følger en dramalignende tekst, også den kortlinjet, uten skilletegn, og med noen partier skrevet med versaler.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.