Jeg er rasist. Det vil jeg alltid være. I hvert fall hvis jeg skal tro den amerikanske mangfoldskonsulenten Robin DiAngelo, som har skrevet den globale suksessen «White fragility». Jeg er nemlig født med hvit hud. Det gjør meg uunngåelig til rasist. Det spiller ingen rolle om jeg forsøker å behandle alle mennesker likt eller rett og slett arbeider antirasistisk. Mine hvithetsprivilegier har gjort meg fucked up og blind for hvem jeg egentlig er.
Gjør min grisefargede hud meg uunngåelig til rasist?
«Hvithetsnormen» skal man ikke stille noen spørsmål ved
