DebattVm i fotball

VM i strukturell rasisme

«SPORTSVASKING»: Man kan ikke snakke fint om antirasisme når man godtar at 6500 personer dør så noen få kan spille fotball, skriver Nora Selnæs. Her under byggingen av en fotballstadion i Qatar. FOTO: AFP/NTB KARIM JAAFAR«SPORTSVASKING»: Man kan ikke snakke fint om antirasisme når man godtar at 6500 personer dør så noen få kan spille fotball, skriver Nora Selnæs. Her under byggingen av en fotballstadion i Qatar. FOTO: AFP/NTB KARIM JAAFAR

Norsk fotballforbund lover nulltoleranse for rasisme. Men nekter likevel å boikotte VM i Qatar. Det gjør meg kvalm. 6500 migrantarbeidere fra India, Pakistan, Nepal, Bangladesh og Sri Lanka har dødd under byggingen av fotballstadionet i Qatar. The Guardian, som først rapporterte om den skyhøye dødsraten, mener det er store mørketall. Til sammenligning har 608 personer dødd av korona i Norge og 2977 døde under 11. september.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.