De levende bildene til Birgitte Sigmundstad pirker i historiens tøyelighet og blinde flekker, der underliggende ideologier spiller sammen med filmmediets evne til å granske og forføre. Enten det er ikoniske skikkelser som behandles, som Edvard Munch og Sonja Henie, eller mer overgripende narrativer, synes hennes filmer å bære preg av personlige refleksjoner rundt seg selv som et stykke ufullstendig og betinget informasjonsarbeid.
Overlevering av krigshistorien er et omdreiningspunkt for Birgitte Sigmundstads videoverk.