Kanskje er det urettferdig, mot både Mari Eriksmoen og Stavanger Symfoniorkester, å anmeldes samme uke som jeg også skriver om en sanger og et ensemble som er verdensledende på tidligmusikk (se «L’Addio» av Il Giardino Armonico, Antonini og Piau ved siden av her). Men da gjelder det å prøve å høre etter hva som blir gjort, lytte til de kunstneriske fortellingene som faktisk står på spill i tolkningene.
Best når energisk: Eriksmoen og SSOs Händel og Mozart.
Virtuose arier
