Kjære Calexico! Endelig møtes vi. Fra sofaen snublet jeg inn i en konsert fra Belgia i 2015 og ble spyttet ut igjen to timer seinere, småfull og med kinn våtere enn en høstdag i Bergen. Dere kommer ut på scenen og bare: «Hello Brussels, hello internet!» Som frampek mot at nesten seks år seinere, er internett eneste mulighet vi har til å oppleve noe slikt. I andre låt kommer spanske Amparo Sànchez ut og fyrer i gang det universet dere har perfeksjonert i et par tiår: americana eller folkrock med latin soul, det betyr ikke noe hva det er men hvordan det føles. Det føles som god musikk som bygger bruer der andre vil bygge vegg.
Seint ute, men no vil æ færra te Calexico
