På jobb som sosialarbeider i et av landets mest befolkede strøk ser jeg ofte fattigdom på nært hold. Fattigdommen er nådeløs og brutal, den lager store skillelinjer mellom folk.
Hvordan skal vi klare å forhindre barnefattigdom når vi gir totalt blaffen i de voksne fattige?
Fattigdomsparadokset
