Nokre setningar gløymer ein aldri: «Jeg stirrer henrykt, uten selv å vite hvorfor, på linjer som disse: ‘Blått hvor han elsker deg blått’, og ‘svart hvor han elsker deg hvitt’.» Så liketil og nydeleg viser Paul Brekke, sjølv ein markant poet, krafta i det poetiske språket. «Jeg stirrer henrykt, uten selv å vite hvorfor»! Kan det seiast betre? Sjølvsagt skal ein tolke poesi, men det er her det startar.
Miks: Dan Aleksander Andersen påkallar Georg
Jordisk lykke
