Hva har det uløste mordet på en ung jente og en østtysk dokkeanimasjon for barn å gjøre med hverandre? Ingenting – bortsett fra at begge på et vis preget oss som vokste opp i Finland på andre halvdel av 1900-tallet. Begge er på sitt vis ikoniske, omgitt av en sfære av historiske og kulturelle betydninger, og begge har nylig avfødt hver sin beskrivelse i bokform. I de første tiårene av livet var også jeg, født i 1958, godt kjent med disse figurene. Den ene en representant for det skrekkelige, den andre en markør for koselig normalitet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
