Naturligvis

Mer enn trevirke

Gammel skog er et mullmørkt karbonlager. Hva skjer når vi flatehogger den?

BYTTEHANDEL: En skog som får stå og bli gammel vil, i samarbeid med sopp, langsomt akkumulere mer og mer karbon i dypet, skriver Anne Sverdrup-Thygeson. FOTO: Steinar Johansen/Statskog SF BYTTEHANDEL: En skog som får stå og bli gammel vil, i samarbeid med sopp, langsomt akkumulere mer og mer karbon i dypet, skriver Anne Sverdrup-Thygeson. FOTO: Steinar Johansen/Statskog SF

Skog er fine greier. Den tar opp klimagasser, renser drikkevannet, verner oss mot flom og skred, er utgangspunkt for kreftmedisin, planker og papir, og er dessuten en viktig arena for friluftsliv og naturopplevelser. I norsk skog bor tjuefem tusen ulike arter, og det er dem vi kan takke for alt dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Naturligvis

Mens vi utvikler stadig mer avansert kar­bon­fangst, finnes det en urgammel teknologi som allerede gjør jobben.

Hvor lenge vil vi juble over varme­re­korder i Norge?

Det som ikke passet inn i forskernes bokser, ble lenge sett på som unormalt.