Anmeldelse

Utsikt til ingenting

Flo og fjære: Av måneskinn gror det vilt i Villangers sjangerbastard.

I MÅNELYS: Nysgjerrig empati preger Aina Villangers tekst om hennes avdøde onkel. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning BratlieI MÅNELYS: Nysgjerrig empati preger Aina Villangers tekst om hennes avdøde onkel. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie

Aina Villanger

Onkel Arne og månen

Lyrisk fortelling

Forlaget Oktober 2021, 109 sider

Det er lett å glemme at månen ikke bare er en flekk på himmelen. Den er, som det heter i Aina Villangers fjerde bok, kanskje menneskets eldste drøm. Til nesten enhver tid har vårt bilde av månen vært formet av vår forestillingsevne, våre drømmer, håp og forklaringsforsøk – i alle fall inntil 1969, året da mennesket først satte fot der oppe. Men hva fant vi, og hva vant vi?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Blir forfat­teren snart overflødig?

Kommentar

Vagant og Vinduet slår seg sammen – for å gjøre hva?

Blad, blad, blad

Sommer­lek­tyre for rookies.