DebattStrøm

Hvordan regne på norsk strømeksport?

RETT TIL HIMMELS: Strømkabler til utlandet betyr generelt høyere strømpriser i Norge. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av dette må diskuteres, skriver forfatteren. FOTO: PAUL KLEIVEN, NTB Paul KleivenRETT TIL HIMMELS: Strømkabler til utlandet betyr generelt høyere strømpriser i Norge. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av dette må diskuteres, skriver forfatteren. FOTO: PAUL KLEIVEN, NTB Paul Kleiven

De siste dagene har strømprisen gått til himmels. Mandag 1. februar ble prisen femdoblet i deler av landet. Dette skjedde i løpet av noen få timer fra midnatt til morgenen. Kaldt vær, ingen vind og kapasiteten i strømnettet er forklaringen som har blitt gitt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Klima og miljø

Nei til olje i arktis

Denne uken er det duket for FNs naturtoppmøte COP17 i Armenia. Her vil Norge trolig holde en vakker tale om viktigheten av å ta vare på vår sårbare natur. Men på hjemmebane skjer det stikk motsatte. Her fortsetter regjeringen sin aggressive oljepolitikk og deler ut stadig nye letelisenser i våre aller mest sårbare og verdifulle havområder i nord – ved iskantsonen, nær kysten og i viktige fiskeri- og sjøfuglområder nord for polarsirkelen. Områder som sårt trenger vern. Klimaendringer legger allerede et stort press på dyrelivet i Arktis.

Rødt

Svar til Lars Borgersrud

Lars Borgersrud skriv 21. oktober om Raudt Oslo sitt nominasjonsmøte. Han trekk fram mangelen på debatt om Ukraina, og skildrar song frå unge medlemar som ei «markering mot Raudt». Som fylkeslaget si øvste leiing ser me oss nøydd til å svara. Borgersrud har rett i at støtte til den ukrainske motstandskampen ikkje tok noko plass i debatten. Detta gjorde heller ikkje anna nasjonal politikk, som til dømes partiet sitt syn på havvind. Snarare var debatten prega av lokalt arbeid for kampen mot skilnads-Oslo.

Statens pensjonsfond utland

Pensjons­fondet skal forvaltes ansvarlig

I Klassekampen 24. oktober kritiserer Hans Petter Graver etikkutvalgets forslag om å endre kjernevåpenkriteriet. Utvalget foreslår å åpne for at Statens pensjonsfond utland kan investere i selskaper i allierte kjernevåpenstater som produserer kjernevåpen eller sentrale komponenter til slike våpen. Graver, som ledet utvalget som foreslo kriteriet i 2003, er også kritisk til argumentene etikkutvalget bygger forslaget på. Det er naturlig at utredningen fra etikkutvalget skaper debatt. I forslaget til statsbudsjett for neste år legges det opp til å bruke over 600 milliarder kroner av avkastningen av fondet. Mer enn hver fjerde krone av statens utgifter til blant annet pensjon, trygd, sykehus, skole, forsvar.