Et varslet kupp i Myanmar

Maktovertakelsen i Myanmar var et statskupp. Hvordan skal Norge forholde seg til et militærregime i et partnerland?

Kristian Stokke, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og styreleder i Myanmarkomiteen3. feb. 2021

MILITÆRMAKT: Kuppet kom overraskende, selv om det har vært diskutert som en mulighet lenge, skriver Kristian Stokke. Her fra en demonstrasjon utenfor Myanmars ambassade i Bangkok. FOTO: Sakchai Lalit, AP/NTB Sakchai LalitMILITÆRMAKT: Kuppet kom overraskende, selv om det har vært diskutert som en mulighet lenge, skriver Kristian Stokke. Her fra en demonstrasjon utenfor Myanmars ambassade i Bangkok. FOTO: Sakchai Lalit, AP/NTB Sakchai Lalit

Tidlig på morgenen den 1. februar, noen få timer før Myanmars demokratisk valgte parlament skulle møtes for å utnevne landets president for de neste fem årene, gjennomførte militæret sitt tredje statskupp. Dette satte en brå stopp for National League for Democracy-regjeringen ledet av Aung San Suu Kyi, den første demokratisk valgte regjeringen siden 1962. Hva forklarer maktovertakelsen og hvordan bør Norge forholde seg til et militærregime i et av våre partnerland?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.

Markedshensyn har fullstendig overtatt i den politiske styringen av barnevernet.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere seremoniens politiske element – gjestelista.

Både folk flest, pressen og justisministeren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.