Midt i musikken

Portalen til helvete

FOTO: SKJERMDUMP FRA VIDEOEN FOTO: SKJERMDUMP FRA VIDEOEN

TEAMER OPP: På sin nye singel «Voodoo Voodoo» har Iris (til venstre) fått med en annen vestlending på vei opp og fram, nemlig Skaar. Til Musikkmagasinet sier Iris at låten ble skrevet etter at de i sommer endte opp på samme hyttetur. Eller, som det heter i pressemeldingen: «Jeg er ganske sikker på at det egentlig ikke var vi som skrev låten, men våre demoniske alter egoer som tørstet etter å føle seg uovervinnelige i noen minutter. Vi kjenner jo på at det er digg å rituelt ofre noen gutter av og til liksom. Uansett så er jeg bare skikkelig fornøyd med at en hyttetur på Os endte opp med en ekte duett etter å ha åpnet en aldri så liten portal til helvete.» Iris’ debutalbum slippes i april.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.