Gjestespill

Når du en gang kommer neste sommer

FOLKSOMT: Da Paal Nilssen-Love XL Unit, Ethiobraz Edition, spilte under Moldejazz 2018. FOTO: OLE BJØRN STEINSVIK/MOLDEJAZZ Ole Bjørn SteinsvikFOLKSOMT: Da Paal Nilssen-Love XL Unit, Ethiobraz Edition, spilte under Moldejazz 2018. FOTO: OLE BJØRN STEINSVIK/MOLDEJAZZ Ole Bjørn Steinsvik

Om litt over en måned skal jeg ha min første arbeidsdag i min nye jobb som festivalsjef for Moldejazz. Det er med ærefrykt og en stor dose ydmykhet at jeg trer inn i en organisasjon av et kaliber som denne over 60 år gamle, veldrevne festivalen er. En festival som gjennomførte også sommeren 2020, med alt det medførte av kaosmestring og evne til å hive seg rundt i en verden som var totalt uforutsigbar. På få uker snudde Moldejazz seg rundt og gikk fra å planlegge en festival som skulle ta imot artister fra hele verden og mange, mange tusen publikummere til å gjøre helnorske (kvalitetssterke) maks 200-kapasitet-konserter med strenge smitteverntiltak.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.