Signert

Kan litterær ambivalens frita forfatteren fra moralsk ansvar?

Kunsten verken oppstår eller virker i et tomrom.

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Denne høsten og vinteren har diskusjonen om etikk i litteraturen blitt løftet på nytt, etter at Per Marius Weidner-Olsens debutroman «Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen» ble lansert til strålende kritikker. Kort tid etter ble det kjent at Forlaget Oktober, som hadde gitt ut boka, brøt samarbeidet med forfatteren fordi han ikke hadde opplyst dem om at han tidligere var dømt i en overgrepssak hvis tematikk var overlappende med den han beskrev i romanen. Mindre debatt ble det ikke da han like etter dette igjen ble nominert til den høythengende Brageprisen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Signert

Det er fagbe­ve­gelsen som har intel­lek­tua­lisert Norge. Nå sitter vi igjen med Netflix, porno og pervob­ril­ler fra Meta.

Fortidens spøkelser hjemsøker Ukraina.

Mens bolig­mar­kedet går fra vondt til verre, må den norske bolig­ei­eren sette sin lit til algo­rit­me­styrte meglerhus.