Anmeldelse

Hviskeleken

Himmel og hav: Alice Oswald er en stjerne på poesihimmelen. I «Ingen» kaster hun lys over «Odysseens» grumsete farvann.

Cathrine Strøm
FLERSTEMMIG: Sirenene hvisker om Odyssevs. Illustrasjon av Theodoor van Thulden, etter Francesco ­Primaticcio. ILLUSTRASJON: NEDERLANDS RIKSMUSEUM/WIKIMEDIA FLERSTEMMIG: Sirenene hvisker om Odyssevs. Illustrasjon av Theodoor van Thulden, etter Francesco ­Primaticcio. ILLUSTRASJON: NEDERLANDS RIKSMUSEUM/WIKIMEDIA

Alice Oswald

Ingen

Dikt

Gjendiktet av Paal-Helge Haugen

Samlaget 2021, 93 sider

«‘Ingen’ er navnet jeg bærer.» Med verdenslitteraturens første ordspill lurer Odyssevs den enøyde kyklopen, redder seg ut av hulen og blir for alltid husket som den rådsnare helt i «Odysseen». Homers diktverk danner bakteppet for Alice Oswalds diktsamling «Ingen» («Nobody», 2019) som nå er utkommet på norsk i Paal-Helge Haugens gjendiktning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Blir forfat­teren snart overflødig?

Kommentar

Vagant og Vinduet slår seg sammen – for å gjøre hva?

Blad, blad, blad

Sommer­lek­tyre for rookies.