Kronikk

Genredigering og evolusjon

Er det greit å gjøre endringer i arvestoff når konsekvensene det vil ha for kommende generasjoner er helt ukjent?

Ole Fugleberg, førstelektor emeritus og Harald Korsmo, førsteamanuensis emeritus, PhD.
REDIGERING: Husdyr kan ved hjelp av Crispr-teknologien oppnå resistens mot sykdommer, skriver forfatterne. Det kan imidlertid ha uheldige konsekvenser vi ikke kjenner til. Her en grisunge som er født av en genredigert mor i Kina. FOTO: Frederic J. BROWN, AFP/NTB FREDERIC J. BROWNREDIGERING: Husdyr kan ved hjelp av Crispr-teknologien oppnå resistens mot sykdommer, skriver forfatterne. Det kan imidlertid ha uheldige konsekvenser vi ikke kjenner til. Her en grisunge som er født av en genredigert mor i Kina. FOTO: Frederic J. BROWN, AFP/NTB FREDERIC J. BROWN

Mennesker har i lang tid krysset og foredlet planter og dyr for å få frem best mulig egenskaper. Uten å avle over mange generasjoner har man siden 1970 fått fram genmodifiserte (GMO) planter og dyr som får satt inn fremmede gener fra andre organismer (vanligvis bakterier).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Johan Brand

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hans Morten Haugen

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?

Trine Østereng

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.