Kronikk

Genredigering og evolusjon

Er det greit å gjøre endringer i arvestoff når konsekvensene det vil ha for kommende generasjoner er helt ukjent?

Ole Fugleberg, førstelektor emeritus og Harald Korsmo, førsteamanuensis emeritus, PhD.
REDIGERING: Husdyr kan ved hjelp av Crispr-teknologien oppnå resistens mot sykdommer, skriver forfatterne. Det kan imidlertid ha uheldige konsekvenser vi ikke kjenner til. Her en grisunge som er født av en genredigert mor i Kina. FOTO: Frederic J. BROWN, AFP/NTB FREDERIC J. BROWNREDIGERING: Husdyr kan ved hjelp av Crispr-teknologien oppnå resistens mot sykdommer, skriver forfatterne. Det kan imidlertid ha uheldige konsekvenser vi ikke kjenner til. Her en grisunge som er født av en genredigert mor i Kina. FOTO: Frederic J. BROWN, AFP/NTB FREDERIC J. BROWN

Mennesker har i lang tid krysset og foredlet planter og dyr for å få frem best mulig egenskaper. Uten å avle over mange generasjoner har man siden 1970 fått fram genmodifiserte (GMO) planter og dyr som får satt inn fremmede gener fra andre organismer (vanligvis bakterier).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Emma Holten

Kunstig intel­ligens er et inef­fektivt redskap som bruker enorme mengder strøm på problemer vi allerede kunne løse.

Agnete Strøm

Tre store rettssaker de siste årene har vist omfanget av sexin­du­strien i Norge. Hvorfor skriver ikke mediene mer om dem?

Mats A. S. Kirkebirkeland

Alle snakker om guttene – men hva med jentene som faller utenfor?