Kronikk

Genredigering og evolusjon

Er det greit å gjøre endringer i arvestoff når konsekvensene det vil ha for kommende generasjoner er helt ukjent?

Ole Fugleberg, førstelektor emeritus og Harald Korsmo, førsteamanuensis emeritus, PhD.
REDIGERING: Husdyr kan ved hjelp av Crispr-teknologien oppnå resistens mot sykdommer, skriver forfatterne. Det kan imidlertid ha uheldige konsekvenser vi ikke kjenner til. Her en grisunge som er født av en genredigert mor i Kina. FOTO: Frederic J. BROWN, AFP/NTB FREDERIC J. BROWNREDIGERING: Husdyr kan ved hjelp av Crispr-teknologien oppnå resistens mot sykdommer, skriver forfatterne. Det kan imidlertid ha uheldige konsekvenser vi ikke kjenner til. Her en grisunge som er født av en genredigert mor i Kina. FOTO: Frederic J. BROWN, AFP/NTB FREDERIC J. BROWN

Mennesker har i lang tid krysset og foredlet planter og dyr for å få frem best mulig egenskaper. Uten å avle over mange generasjoner har man siden 1970 fått fram genmodifiserte (GMO) planter og dyr som får satt inn fremmede gener fra andre organismer (vanligvis bakterier).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Tale Hammerø Ellingvåg

Marielle Leraand og For skyver ­Palestina-saken foran seg for å forsvare en impe­ria­list­makt. Eier de ikke skam?

Jonas Bals og 1 andre

Antifa­scisme handler ikke om å tegne hitlerbart på alle vi ikke liker, men om å bygge opp demo­kratisk mot­stands­kraft i møte med autoritære krefter.

Vidar Lehmann

Ein gong var FN framleis verda sitt håp om fred. Også på den vesle landstripa på Gaza.