Det har rent noen elver ut i havet siden Holy Toy tok norsk rock inn i helt nye territorier, med en avantgarde-sensibilitet og en nihilisme som var både svartsynt og visjonær. Den dag i dag er jeg ikke helt enig med meg selv om «Panzer and Rabbits» (1984) er tidenes beste norske plate. Men den er alltid helt der oppe, sammen med de andre, beste platene med Holy Toy, som «Warszawa» (1982), «Why Not in Choir?» (1985) og «Pakt of Fact» (1986). Felles for alle de fineste øyeblikkene med Holy Toy var at de var rene, samme hvor skittent og kaotisk det låt.
Det som ulmer under overflaten
