Kronikk

Frihandel, pest og kolera

Å hevde at Brexitavtalen er et godt alternativ til EØS, er totalt skivebom – særlig for venstresida.

HURRA? Boris Johnsons Brexitavtale legger, i likhet med andre nyliberale frihandelsavtaler, sterke begrensninger på det demokratiske rommet, skriver Hege Skarrud. Her feirer tilhengere avtalen i London ved årsskiftet.FOTO: DANIEL LEAL-OLIVAS, AFP/NTB DANIEL LEAL-OLIVASHURRA? Boris Johnsons Brexitavtale legger, i likhet med andre nyliberale frihandelsavtaler, sterke begrensninger på det demokratiske rommet, skriver Hege Skarrud. Her feirer tilhengere avtalen i London ved årsskiftet.FOTO: DANIEL LEAL-OLIVAS, AFP/NTB DANIEL LEAL-OLIVAS

Peter Ørebech og Kjetil Rommetveit bega seg på tampen av forrige uke ut i analyser av den nye frihandelsavtalen mellom EU og Storbritannia. De føyer seg inn i en lang rekke av utspill om avtalen, også her i Norge. Ørebech sin hyllest av avtalen har blitt en populær tilnærming. «Et fremragende eksempel på hva som er mulig å få til som alternativ til EØS» skriver han avslutningsvis i sin kronikk. Seiersskålen burde derimot la vente på seg. En frihandelsavtale er fortsatt en frihandelsavtale. Uansett om en er tilfreds med EØS eller ei.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?