Kronikk

Norsk rasisme, her og nå

Den systemiske rasismen er ikke forbeholdt USA. Den foregår her i landet, rett foran øynene på oss.

HASTER: I sommer gikk folk av alle etnisiteter sammen i Black Lives Matter-demonstrasjoner. Nå er det på tide å ta kampen et steg videre, skriver forfatteren. Her fra demonstrasjonen i Oslo 5. juni. © FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher OlssønHASTER: I sommer gikk folk av alle etnisiteter sammen i Black Lives Matter-demonstrasjoner. Nå er det på tide å ta kampen et steg videre, skriver forfatteren. Her fra demonstrasjonen i Oslo 5. juni. © FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

I fjor så vi Black Lives Matter-bevegelsen (BLM) feste seg ikke bare i USA, men i resten av verden. Svarte mennesker og folk av ulik etnisitet, inkludert hvite, reiste seg og sa at nok er nok. Det var inspirerende å se folk i alle farger marsjere sammen i solidaritet – et ord jeg alltid har knyttet til Norge, landet for dugnad og likestilling. Det beste landet i verden å bo i, ifølge FNs rapport fra 2020. Som innvandrer har jeg alltid vært stolt over å bo i et land som omfavner og aksepterer nykommere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Trans­na­sjonal surrogati og adopsjon har til felles at voksnes behov trumfer barnas rettig­heter.

I møte med dem som skal sendes ut av landet, settes våre egne retts­stats­prin­sipper på prøve.

Trump-ad­mi­ni­stra­sjonens taktikk på Cuba kan bli en bitter pille å svelge for Castro-hatere.