Kronikk

Norsk rasisme, her og nå

Den systemiske rasismen er ikke forbeholdt USA. Den foregår her i landet, rett foran øynene på oss.

HASTER: I sommer gikk folk av alle etnisiteter sammen i Black Lives Matter-demonstrasjoner. Nå er det på tide å ta kampen et steg videre, skriver forfatteren. Her fra demonstrasjonen i Oslo 5. juni. © FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher OlssønHASTER: I sommer gikk folk av alle etnisiteter sammen i Black Lives Matter-demonstrasjoner. Nå er det på tide å ta kampen et steg videre, skriver forfatteren. Her fra demonstrasjonen i Oslo 5. juni. © FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

I fjor så vi Black Lives Matter-bevegelsen (BLM) feste seg ikke bare i USA, men i resten av verden. Svarte mennesker og folk av ulik etnisitet, inkludert hvite, reiste seg og sa at nok er nok. Det var inspirerende å se folk i alle farger marsjere sammen i solidaritet – et ord jeg alltid har knyttet til Norge, landet for dugnad og likestilling. Det beste landet i verden å bo i, ifølge FNs rapport fra 2020. Som innvandrer har jeg alltid vært stolt over å bo i et land som omfavner og aksepterer nykommere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Regje­ringen snur arbei­dernes rettig­heter på hodet, og vil la arbeids­giver styre sykelønna.

Israels aner­kjen­nelse av Somaliland handler om strategisk posi­sjo­nering i Øst-Afrika.

Styret i Fritt Ord skal fremme ytrings­fri­heten i Norge. Tåler deres egen saksbe­handling dagens lys?