Kronikk

Norsk rasisme, her og nå

Den systemiske rasismen er ikke forbeholdt USA. Den foregår her i landet, rett foran øynene på oss.

HASTER: I sommer gikk folk av alle etnisiteter sammen i Black Lives Matter-demonstrasjoner. Nå er det på tide å ta kampen et steg videre, skriver forfatteren. Her fra demonstrasjonen i Oslo 5. juni. © FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher OlssønHASTER: I sommer gikk folk av alle etnisiteter sammen i Black Lives Matter-demonstrasjoner. Nå er det på tide å ta kampen et steg videre, skriver forfatteren. Her fra demonstrasjonen i Oslo 5. juni. © FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

I fjor så vi Black Lives Matter-bevegelsen (BLM) feste seg ikke bare i USA, men i resten av verden. Svarte mennesker og folk av ulik etnisitet, inkludert hvite, reiste seg og sa at nok er nok. Det var inspirerende å se folk i alle farger marsjere sammen i solidaritet – et ord jeg alltid har knyttet til Norge, landet for dugnad og likestilling. Det beste landet i verden å bo i, ifølge FNs rapport fra 2020. Som innvandrer har jeg alltid vært stolt over å bo i et land som omfavner og aksepterer nykommere.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når kommunene svekkes, svekkes bære­bjel­ken i det norske demo­kra­tiet, og folke­sty­ret tappes for innhold. Tar Norge det på alvor?

Det er ikke nok at preste­re­gimet i Iran faller. Vi ønsker oss ikke en ny enehersker, men demokrati.

Hvorfor snakkes det så lite i Norge om faren ved å miste kontrollen over utvik­lingen av super­in­tel­ligent KI?