Kronikk

Trenger vi kapi­ta­lisme­kritikk?

Den norske fagbevegelsen har for lengst skjønt at det ikke er ramsalt kapitalismekritikk som sikrer arbeidsplasser.

Ole-Martin Ihle og Harald Eia
MOTSTAND: I land der fagforeningene står svakt og i liten grad er med og bestemmer, som i Frankrike og Storbritannia, er toppene i fagforeningene ofte kritiske til det kapitalistiske økonomiske system, skriver forfatterne. Her fra en demonstrasjon blant jernbaneansatte i Frankrike. FOTO: STEPHANE DE SAKUTIN, AFP/NTB STEPHANE DE SAKUTINMOTSTAND: I land der fagforeningene står svakt og i liten grad er med og bestemmer, som i Frankrike og Storbritannia, er toppene i fagforeningene ofte kritiske til det kapitalistiske økonomiske system, skriver forfatterne. Her fra en demonstrasjon blant jernbaneansatte i Frankrike. FOTO: STEPHANE DE SAKUTIN, AFP/NTB STEPHANE DE SAKUTIN

I Klassekampen 2. januar anmelder Jonas Bals vår bok «Mysteriet Norge». Anmeldelsen er klok og interessant, og vi skal ikke prøve å imøtegå den kritikken han kommer med. Noe av det Bals skriver, gjorde likevel at vi fikk lyst til å lufte et spørsmål vi har lurt på lenge: Hvor viktig er egentlig kapitalismekritikk?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Anders F. Breidlid

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Johan Brand

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.

Hans Morten Haugen

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?