DebattEøs

Lemfeldig om EØS-avtalen

Jan R. Steinholt, politisk rådgiver i Nei til EU

Tidligere ESA-presidenter Knut Almelid og Einar M. Bull har rett i at debatten om EUs fjerde jernbanepakke har avdekket en serie mangler i forståelsen av grunnleggende prinsipper i EØS-avtalen, slik de skriver i kronikken «Den irrasjonelle EU-debatten» (Klassekampen 5. januar).

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Bayeux-teppet

Kuriøs krangel

Litt på etterskudd fikk jeg se en notis i lørdagsavisa om Bayeux-teppet. At historikere krangler om hvor mange peniser teppet inneholder, nemlig 93 eller 94. Men de har gjort en dårlig jobb. Da jeg første gang fikk se dette teppet, ble jeg gjort oppmerksom på en «hæstkuk» som man sier i nord: Når Vilhelm rir i land i England, har hesten hans tydelig ereksjon, det er bare å se etter. Et symbol på kraft, styrke og kamplyst, sa de på museet. Tallet på peniser er altså 95, og denne er til gjengjeld størst!.

Per Velde
Melkøya

Stans galskapen på Melkøya

I morgen, tirsdag 6. mai, behandler Stortinget en sak om Finnmarks og landets fremtid. Regjeringen har satt i verk en dårlig utredet og urealistisk plan om å elektrifisere Melkøya med landstrøm, og deretter hastebygge vindkraft i den sårbare Finnmarksnaturen – midt i kjerneområdene for samisk reindrift. Dette kan føre til skyhøye strømpriser i nord, og alvorlige problemer for folk og næringsliv. Men det er ikkje for sent å snu. Norge er en stor fossileksportør. Utslippene fra norskprodusert olje og gass i landene som kjøper dette er ti ganger større enn alle utslipp vi har innenlands, men bare de siste blir registrert i det norske utslippsregnskapet.

Andrew Kroglund og Linda Parr
Språk

S(k)amnorsk i 2125?

Det er forfriskende med mennesker som frimodig tenker i lange perspektver og som, uten å nøle, jubler over en utvikling som må komme, en historiens nødvendighet. Jeg misunner nesten slike mennesker. Sylfest Lomheim hører med bravur til blant dem. Hvilke faktorer ligger i denne historiske nødvendighet? Det kan Lomheim sikkert forklare oss en annen gang. I sin spalte 30. april («I 2125 – ‘moderat’ bokmål? Nei, samnorsk») kan han fortelle oss lesere med kortere perspektiver at det norske språk i 2125 er samnorsk. Vi er allerde på vei dit, takk og pris! Jubler den klartseende. Stortinget har da for lengst vedtatt, fremdeles i følge herr Lomheim, ett felles skriftspråk; bokmål og nynorsk er sendt på skraphaugen, i hvert fall politisk. Lomheims visjon om denne vidunderlige utviklingen i de kommende hundre år bringer mine tanker tilbake til aksjoner på 1950-tallet med sterk, svært sterk, folkelig motstand mot samnorskbestrebelser på Stortinget.

Øystein Skar