Nationaltheatret
Har Klassekampen glemt hva et teater er?
Allerede i januar 2023, etter at daværende kulturminister Anette Trettebergstuen lanserte forslaget om å bygge to nye biscener for Nationaltheatret under bakken på Tullinløkka i tilknytning til det gamle Nasjonalgalleriet og ba Statsbygg utrede mulighetene, mente Klassekampens sjefredaktør Mari Skurdal på lederplass at det ville være «hodeløst» å bygge et nytt «staselig» bygg.
I den senere tid har hun gjentatt motstanden mot byggeprosjektet samtidig som avisens rådende journalistiske inngang til saken har vært å stille spørsmål ved teaterets motiver.
Men både lederartiklene og den journalistiske dekningen mangler vesentlig informasjon om hvorfor Statsbygg har landet på at de mener Tullinløkka-løsningen er det beste alternativet for teateret.
Nationaltheatret, som åpnet i 1899, er i dårlig bygningsmessig stand. Når teateret skal rehabiliteres, skal scenen moderniseres med bedre siktlinjer og en ny dreiescene som skal kunne heves og senkes. Dette innebærer at de to biscenene i det gamle teaterbygget blir borte og må plasseres et annet sted enn på Johanne Dybwads plass.
Kostnadsanslaget for to nye scener under bakken på Tullinløkka, samt rehabilitering av Nasjonalgalleriet og teaterbygningen, er på i underkant av ti milliarder kroner. Flere, inkludert Skurdal og finansminister Trygve Slagsvold Vedum, mener at det er for dyrt, og tar til orde for bare å rehabilitere det gamle teaterhuset.
Med dette overser de, kanskje retorisk bevisst, kjernen i prosjektet og går inn for et teater som vil bli halvparten så stort som det er i dag.
Julie Rongved Amundsen