Analyse

Beethovens betydning

250-årsjubilanten i nåtid og fremtid: Magnus Andersson har mange Beethoven-spørsmål og seks norske komponister svarer.

GENIET I ARBEID: Carl Schlössers maleri fra 1890. FOTO: WIKIMEDIA GENIET I ARBEID: Carl Schlössers maleri fra 1890. FOTO: WIKIMEDIA

Like bombastisk som Beethoven var i sin tid, innledet vi Musikkmagasinets feiring av Beethoven-året ved å legge løk på laksen og kåre ham til «Den største giganten», og samtidig fastslå at årets jubileum vil være det største i vår levetid. Ingen komponist har vært så revolusjonerende, og hans musikk var det selvfølgelige utgangspunktet som preget århundret etter hans død. Hver måned har Egil Baumann og undertegnede tatt utgangspunkt i sentrale verk, som symfoniene, klaversonatene, hans eneste opera «Fidelio»/«Leonore», og «de gale kvartettene». Vi har sett ham i lys av Hegels og Adornos filosofi, snakket om fremføringspraksis, romantikken i lys av Beethoven, hans plass i populærkulturen, og skrevet om hvordan Beethoven i sin tid ikledde seg en ny rolle som fri kunstner. Nå til slutt, helt på tampen av jubileet, er det på tide å undersøke hvordan dagens norske komponister forholder seg til jubilanten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Konsert

En stille feiring

Paul Simon kan fortsatt lage fest, selv om den er aldri så lavmælt.

Intervju

Språk, makt

I USA er «politikk» er skittent ord, mener Móglaí Bap i Kneecap. Hos irene, derimot, er det innvevd i kulturen.

Livealbum

Indre trang

Året er 1978 og tenorsaksofonist Joe Henderson får ny energi.