Analyse

Beethovens betydning

250-årsjubilanten i nåtid og fremtid: Magnus Andersson har mange Beethoven-spørsmål og seks norske komponister svarer.

GENIET I ARBEID: Carl Schlössers maleri fra 1890. FOTO: WIKIMEDIA GENIET I ARBEID: Carl Schlössers maleri fra 1890. FOTO: WIKIMEDIA

Like bombastisk som Beethoven var i sin tid, innledet vi Musikkmagasinets feiring av Beethoven-året ved å legge løk på laksen og kåre ham til «Den største giganten», og samtidig fastslå at årets jubileum vil være det største i vår levetid. Ingen komponist har vært så revolusjonerende, og hans musikk var det selvfølgelige utgangspunktet som preget århundret etter hans død. Hver måned har Egil Baumann og undertegnede tatt utgangspunkt i sentrale verk, som symfoniene, klaversonatene, hans eneste opera «Fidelio»/«Leonore», og «de gale kvartettene». Vi har sett ham i lys av Hegels og Adornos filosofi, snakket om fremføringspraksis, romantikken i lys av Beethoven, hans plass i populærkulturen, og skrevet om hvordan Beethoven i sin tid ikledde seg en ny rolle som fri kunstner. Nå til slutt, helt på tampen av jubileet, er det på tide å undersøke hvordan dagens norske komponister forholder seg til jubilanten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Konsert

Farvel, Mäkelä

Dirigentstjernen Klaus Mäkelä har gjort sin siste konsert som sjef i Oslo.

Ved veis ende

Sonny Rollins (1930–2026)

Natt til 26. mai norsk tid døde Sonny Rollins, 95 år gammel. Han var en av jazzens giganter, utvilsomt en av de mest begavede tenorsaksofonistene i hele forrige århundre, og en inspirasjonskilde for flere generasjoner musikere både da og nå. Han skrev udødelige låter som «Airegin», «Oleo», «Doxy» og «St. Thomas», som raskt kom inn i standardrepertoaret. Men mer enn dette var han en saksofonist med en helt makeløs improvisatorisk oppfinnsomhet, breddfull av kløkt og vidd.

Opera

Sprikende Mozart

Akustiske utfordringer i lekker forestilling.