Analyse

Beethovens betydning

250-årsjubilanten i nåtid og fremtid: Magnus Andersson har mange Beethoven-spørsmål og seks norske komponister svarer.

GENIET I ARBEID: Carl Schlössers maleri fra 1890. FOTO: WIKIMEDIA GENIET I ARBEID: Carl Schlössers maleri fra 1890. FOTO: WIKIMEDIA

Like bombastisk som Beethoven var i sin tid, innledet vi Musikkmagasinets feiring av Beethoven-året ved å legge løk på laksen og kåre ham til «Den største giganten», og samtidig fastslå at årets jubileum vil være det største i vår levetid. Ingen komponist har vært så revolusjonerende, og hans musikk var det selvfølgelige utgangspunktet som preget århundret etter hans død. Hver måned har Egil Baumann og undertegnede tatt utgangspunkt i sentrale verk, som symfoniene, klaversonatene, hans eneste opera «Fidelio»/«Leonore», og «de gale kvartettene». Vi har sett ham i lys av Hegels og Adornos filosofi, snakket om fremføringspraksis, romantikken i lys av Beethoven, hans plass i populærkulturen, og skrevet om hvordan Beethoven i sin tid ikledde seg en ny rolle som fri kunstner. Nå til slutt, helt på tampen av jubileet, er det på tide å undersøke hvordan dagens norske komponister forholder seg til jubilanten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Ved veis ende

Jimmy Cliff (1944–2025)

Det er fullt mulig å argumentere for at Jimmy Cliff var den viktigste enkeltpersonen i reggaens ekspansjon, fra Jamaica og til verden. Ingen vil påstå at han var større enn Bob Marley, som Cliff ble kjent med i oppveksten og hjalp til sin første platekontrakt, men han banet vei – særlig med filmen og soundtracket til «The Harder They Come» fra 1972. Dette var den første jamaikanske spillefilmen, der Cliff – i rollen som den lovløse «rude boy’en» og håpefulle artisten Ivanhoe «Ivan» Martin – setter reggae på kartet. Som det heter i The Clash-klassikeren «Guns of Brixton», utgitt i 1979: You see, he feels like Ivan / Born under the Brixton sun / His game is called survivin’ / At the end of «The Harder They Come». Filmens lydspor viste fram en miks av ska, rocksteady og halvfersk reggae, inkludert tre briljante spor av Cliff selv: det helt nye tittelkuttet samt de noe eldre «You Can Get It If You Really Want» og «Many Rivers to Cross», fra henholdsvis 1970 og 1969. Jimmy Cliff var nemlig allerede en stjerne på Jamaica da han ble med i «The Harder They Come». Han hadde sine første lokale ska-hits helt tilbake i 1962, med «Hurricane Hatty» og «Miss Jamaica», og viste seg tidlig som en sterk tematisk låtskriver. Passende derfor at noe av den første internasjonal oppmerksomheten kom med en protestsang om Vietnamkrigen. «Vietnam» fra 1969, utgitt etter at Cliff flyttet til Storbritannia for en periode og signerte platekontrakt med Island, havnet på listene i flere europeiske land.

Intervju

Ikke bare Beatle­ma­nia

I Sigbjørns Stabursviks nye bok ser vi norsk 1960-tallshistorie gjennom The Beatles-prismet.

Jubileum

Opry i hundre

Countryens store radio-institusjon holder tradisjonene ved like, år etter år.