Analyse

Beethovens betydning

250-årsjubilanten i nåtid og fremtid: Magnus Andersson har mange Beethoven-spørsmål og seks norske komponister svarer.

GENIET I ARBEID: Carl Schlössers maleri fra 1890. FOTO: WIKIMEDIA GENIET I ARBEID: Carl Schlössers maleri fra 1890. FOTO: WIKIMEDIA

Like bombastisk som Beethoven var i sin tid, innledet vi Musikkmagasinets feiring av Beethoven-året ved å legge løk på laksen og kåre ham til «Den største giganten», og samtidig fastslå at årets jubileum vil være det største i vår levetid. Ingen komponist har vært så revolusjonerende, og hans musikk var det selvfølgelige utgangspunktet som preget århundret etter hans død. Hver måned har Egil Baumann og undertegnede tatt utgangspunkt i sentrale verk, som symfoniene, klaversonatene, hans eneste opera «Fidelio»/«Leonore», og «de gale kvartettene». Vi har sett ham i lys av Hegels og Adornos filosofi, snakket om fremføringspraksis, romantikken i lys av Beethoven, hans plass i populærkulturen, og skrevet om hvordan Beethoven i sin tid ikledde seg en ny rolle som fri kunstner. Nå til slutt, helt på tampen av jubileet, er det på tide å undersøke hvordan dagens norske komponister forholder seg til jubilanten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Intervju

En fremra­gende innsats

Vilde Frang er tildelt Anders Jahres kulturpris for 2025. Hun skal ikke slappe av i sommer, for å si det sånn.

Ved veis ende

Geirr Lystrup (1949-2025)

Festen er over. «Den spennende festen som startet med et skrik på fødeklinikken på Lillehammer og som munnet ut i den siste skål med hjemmesjukepleien i Ringsaker.» Slik startet en tekst som ble publisert på Facebook-siden til Geirr Lystrup, dagen etter at det ble kjent at han hadde gått bort. Samtidig ble den helt nye låten «Spør fjorden» sluppet, som en siste hilsen til familie og alle hans musikalske venner. «Hadde tenkt å legge igjen et helt album med kjærlighetssanger, men fikk ikke ferdig mer enn denne avskjedssangen», skrev 76-åringen i innlegget. Han døde etter en lengre tids sykdom. Geirr Lystrup var trubadur, gitarist, komponist og forfatter, og ble et sentralt navn i den yngre visebølgen på 1970-tallet. Han har utgitt mer enn 25 egne album, og har også stått bak en lang rekke bøker og teaterstykker, både for barn og voksne. Debutalbumet «Ti på taket og måltrostblues» fra 1972 startet under et opphold i Marseille i Frankrike, da den eventyrlystne Lystrup fremdeles var tenåring. «Mens jeg var der nede, langt hjemmefra, fikk jeg slik behov for å skrive», fortalte han senere.

Boks

Arkiv­verket

Bruce Springsteen-boks henter hele album fra arkivet, og plutselig ser ikke nittitallet hans så verst ut likevel.