Analyse

Beethovens betydning

250-årsjubilanten i nåtid og fremtid: Magnus Andersson har mange Beethoven-spørsmål og seks norske komponister svarer.

GENIET I ARBEID: Carl Schlössers maleri fra 1890. FOTO: WIKIMEDIA GENIET I ARBEID: Carl Schlössers maleri fra 1890. FOTO: WIKIMEDIA

Like bombastisk som Beethoven var i sin tid, innledet vi Musikkmagasinets feiring av Beethoven-året ved å legge løk på laksen og kåre ham til «Den største giganten», og samtidig fastslå at årets jubileum vil være det største i vår levetid. Ingen komponist har vært så revolusjonerende, og hans musikk var det selvfølgelige utgangspunktet som preget århundret etter hans død. Hver måned har Egil Baumann og undertegnede tatt utgangspunkt i sentrale verk, som symfoniene, klaversonatene, hans eneste opera «Fidelio»/«Leonore», og «de gale kvartettene». Vi har sett ham i lys av Hegels og Adornos filosofi, snakket om fremføringspraksis, romantikken i lys av Beethoven, hans plass i populærkulturen, og skrevet om hvordan Beethoven i sin tid ikledde seg en ny rolle som fri kunstner. Nå til slutt, helt på tampen av jubileet, er det på tide å undersøke hvordan dagens norske komponister forholder seg til jubilanten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Røtter og føtter

I forrige uke spurte NRK om jeg kunne stille opp i en sak om det norske musikkåret 2026, for å si noe om hvilke sjangere og artister jeg trodde kom til å gå bra i dette ferske året. Å spå framtida er alltid umulig, og å spå framtida for en så fragmentert, forvirret og virvelvindkjapp bransje som musikkbransjen er ekstra umulig. Men jeg sa ja, bablet litt om 2025s to store gjennombrudd, Ari Bajgora og Tobias Sten, om kommers-potensialet i den nye folkemusikkbølgen, og om Sassy 009 – som tilhører det sjiktet av norske artister som er såpass edgy at de blir større i utlandet enn her (tenk Smerz og Okay Kaya). Men mens jeg sto der, hyperbevisst på kameralinsen, glemte jeg å nevne det viktigste. Og det var at lyden av 2026 – som lyden av 2025, 2024 og 2023 – ikke var så mye lyden av en spesifikk sjanger, men heller lyden av noe breiere: nemlig det lokale. Eller tradisjonen, om du vil. Dette er ikke nytt, men tendensen synes bare å styrke seg. Verdens mest strømmede artist i fjor var, nok en gang, puertorikaneren Bad Bunny.

Intervju

Gluecifer gjør comeback: – Naturlig at det blir dårlig stemning og bitterhet

Intervju

Slipp lyset inn

Veslemøy Narvesen ser ikke på seg sjøl som en popmusiker. Hun har bare laget et popalbum.