Den kommer alltid via en omvei. Går du her og har glemt at du skal være lei deg, sier en tankestemme. Neida, svarer jeg spakt. Jeg skulle bare … Typisk, sier tankestemmen og rister på hodet (slik en tankestemme kan). Hjertet synker i brystet. Men vi kan godt bruke litt tid på det nå, altså, haster jeg, bare si hva jeg skal gjøre. Jeg ser rundt meg i det grå desemberlyset. Men det er stille.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
