Kronikk

Hørte jeg noen si Nesna?

Det er urimelig at kravene til universiteter skal være like, uavhengig av deres størrelse og spesialisering.

Sigurd Allern, professor emeritus i journalistikk og redaktør for «Kampen om campus Nesna» (2020)
NORD OG NED: Nesna kan gjenoppstå som en ny statlig høyskole, gjerne i nært samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og uten Nord Universitet, skriver Sigurd Allern. FOTO: HANS PETTER SØRENSEN NORD OG NED: Nesna kan gjenoppstå som en ny statlig høyskole, gjerne i nært samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og uten Nord Universitet, skriver Sigurd Allern. FOTO: HANS PETTER SØRENSEN

I løpet av senhøsten har det kommet to offentlige utredninger om distriktspolitikk, og begge understreker den betydningen høyere utdanning har for bosettingsmønster og levekår. NOU 2020–12 diskuterer næringslivets betydning «for levende og bærekraftige lokalsamfunn» mens NOU 2020:15 er viet demografiutfordringer i distriktene. I begge utredninger legges det vekt på desentraliserte tilbud innen høyere utdanning, inkludert flercampusmodeller og samlingsbaserte, fleksible studieformer. Hørte jeg noen si Nesna?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Tarjei Ellingsen Røsvoll

Karianne Tungs mål om KI-bruk i offentlige virksom­heter setter en hundre år lang demo­kra­ti­sering av byrå­kra­tiet i revers.

Ragnar Audunson og 1 andre

Uten fred i Ukraina, ingen framtid for Europa.

Anders Christiansen Sørby

Norge fisker enorme mengder krill i Antarktis. Det er en art hele det antark­tiske økosys­temet er avhengig av.