28 sider ut i Kenneth Moes tredje roman og fjerde bok, «Kandida», skriver jeg min første gule lapp, med et enkelt notat: «Hva i alle dager er dette?» Det er et spørsmål som vekkes av følgende passasje:
Fungal: I «Kandida» vinker Kenneth Moe den såkalte «virkelighetslitteraturen» adjø – og godt er det.