Gjestespill

Da verden var en musikkbar med fire vegger

JEG SER: Last Trains Martin Dynna og Frode Halsen på omslaget av Last Train-boka fra 2012. FOTO: NIKLAS NELLO JEG SER: Last Trains Martin Dynna og Frode Halsen på omslaget av Last Train-boka fra 2012. FOTO: NIKLAS NELLO

Jeg ser deg, der du stårog tar på deg en Fred Perry-pique, en band-T-skjorte, en rutete flanellsskjorte eller, om du er av den mer feminine sorten, kanskje en svart topp med litt glimmer i, det er jo tross alt romjul. Du sier farvel til kjæreste, kone, mann, ungene, hunden og gleder deg til en frikveld i julestria. Jeg ser deg der du beveger deg mot sentrum, tar T-banen til Nationaltheatret, går raskt bort til Universitetsgata, rundt hjørnet fra Karl Johan. Du blir letta når du ser at køen utenfor Last Train ikke er så lang ennå. I kveld spiller et av Oslos beste rockeband på Oslos beste bitte lille bar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.