Én ting stengte aldri dette året: parkene. Og aldri har jeg vært mer glad i dem. Denne siste gjenstående muligheten til å ferdes i rimelig urbane omgivelser, mellom folk, men med så mye luft rundt at det kunne være uanstrengt. I parker kunne vi fortsette å oppføre oss som før.
Da alt stengte ned, gjensto bare ett sted man kunne se kunst.
Ode til parken
