Å vera vatn i vatnet

Økologi: Juliane Rui har den kanskje vakrast politiserte røysta i dagens lyrikk.

Juliane Rui

Snurr mi eng

Dikt

Samlaget 2020, 49 sider

Det første som slår meg når eg les Juliane Rui sine dikt, er at dette er useieleg vakkert. Og at eg ikkje forstår ein meter av det. Eg les nokre dikt som inneheld nydelege formuleringar om ei mor og eit barn som undrar seg over naturen saman. Men dette er einskildformuleringar. Meir overgripande er det ikkje til å forstå kva det handlar om. Før det langsamt byrjar å demra for meg at det er dette som er saka. At det handlar om samband som er av ein slik art at ein bare kan ana dei, ikkje forstå dei.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Bli med på defilering over Sehesteds plass.

Nordisk råd

Med stort utbytte graver flere svenske forfattere nå etter poetisk gull i doku­men­tarisk hverdags­prosa.

Essay

Enten et dikt er bundet eller fritt eller en blanding, er det viktigste at det er eksis­ten­sielt sant.