Kan en sjangerhybrid fra USA og England – litterær-kommersiell fiksjon – gjøre den handlingsdrevne romanen helt stueren? Og hvorfor trengs sjangeren i floraen av norsk samtidslitteratur?
Hvorfor skrives det så få bredt anlagte, handlingsdrevne kvalitetsromaner for det store publikum på norsk?
Plottet som forsvant
