DebattHistorie

På baksida

I ei ironisk vending skreiv jeg om ei bok at manglende samsvar mellom forlagets baksidetekst og innhold utfordrer Forbrukerrådets forbud mot villedende reklame. Godt at noen endelig tar meg på alvor, slik at forlagssjef Cathrine Sandnes 21. november kan fortelle leserne at jeg har misforstått Forbrukerrådets rolle i det norske samfunnet, og at de nok har annet å gjøre enn å nærlese baksidetekster. Det er bra dette endelig blir avklart for dem som har trodd dette. Mer trist erpåstanden om at jeg dikter opp at reklameteksten for Terje Tvedts bok «Verdenshistorie» lover alt i hele verdenshistorien. Men i den teksten som Sandnes gjengir som bevis for min forvrenging, er det ett eneste avsnitt som ikke har fått plass. Pussig nok er det akkurat derfra jeg siterte ordrett at kunnskap om hele verdens historie er nødvendig. Det er ikke fordi jeg tror at ei bok må inneholde alt som gjennom tidene har funnet sted over alt i verden, så dum er jeg ikke, men fordi jeg har påvist at så store deler av verden systematisk er helt utelatt. Jeg forundres fortsatt over at forfatter og forlegger av et verk jeg i mesteparten av ei kort melding ga mye ros, og som får enorm oppmerksom og rekordsalg, likevel rykker angstbitersk ut mot den minste form for kritiske spørsmål. Sjøl ville jeg ha falt til ro og vært storfornøyd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Fotball-vm

Gleden ved vår nye religion

Lasse Efskinds innlegg i Klassekampen tiltredes! Han og hans meningsfeller er også en del av «hele Norge». Vi kan vel saktens holde ut vulgariteter og kommers til en viss grad, men likevel være tilhengere av idrettsgleden og samholdet. De enorme pengebeløpene som er blitt en stor del av toppidretten, er imidlertid helt absurde. Ingen kan bebreide Erling av Norge at han mottar svimlende beløp som lønn for innsatsen; spørsmålet er hva han gjør med midlene … Noe som likevel styrker gleden ved vår nye religion – fotballen – er jo at Stortinget endelig har vedtatt at idrett og alkohol hører sammen – så nå kan vi likevel nyte den som seg hør og bør, i hvert fall for en stakket stund ….

Boligpolitikk

Mens vi venter på ­politisk hand­lie­kraft

Samfunnsøkonom Celine Brøndmo stiller i Klassekampen 7. juli et særdeles betimelig spørsmål relatert til det store boligproblemet i vår tid: «Jeg lurer på om vi, ved å knytte middelklassens trygghet til kapitalverdier, også har knyttet dens politiske sympatier til et system der de største gevinstene tilfaller noen helt andre.» Brøndmo definerer med rette bolig som «rammen rundt et trygt og selvstendig liv», men peker på paradokset i at den også er et formuesobjekt. Vi mestrer altså ikke dette skillet. Men det er ingen naturlov som hindrer oss i å mestre det. Mens vi venter på politisk handlekraft, vokser ulempene seg bare større. Stadig færre vanlige folk har råd eller mulighet til å kjøpe sin egen bolig uten arv og må ut på et presset og tidvis hjerterått leiemarked. Bolig er nå både en generasjonskløft og en fattigdomsfelle.

Georgia

Skre velger Kremls logikk

Ragnar Skres «røde sild» (1. juli) flytter oppmerksomheten ved å påstå at Georgia undertrykker svaner og megreler. Hans mistenkeliggjøring av frihetskamp, kombinert med omtalen av russiske okkupanter som «fiender», bygger på et narrativ som muliggjør okkupasjonen. I Subjekt (2022) viste jeg hvordan institusjonelle forvrengninger kan kolonisere historie: Nobels Fredssenter stilte ut kart uten grenser mellom Georgia og Russland, og UDI registrerte Georgia som «USSR» i 2012. Skre avleder oppmerksomheten fra den faktiske okkupasjonen og hybridkrigen. Separatismen Skre peker på, er selve kjernevokabularet til russisk imperialisme. Russland, som nekter samene grunnleggende rettigheter, bruker konstruerte minoritetskonflikter til destabilisering andre steder. Ved å legge skylden for manglende utvikling på lokale etniske strukturer flyttes ansvaret fra Moskvas voldspolitikk. Kars-traktaten av 1921 illustrerer mekanismen: Gjennom en geopolitisk hestehandel med Ankara ga Moskva den georgiske regionen Achara autonomi uten rettslig hjemmel.