Psykiatri 2. mai
Sykdomssyn og menneskerettigheter Trond Aarres formidlet i sin artikkel «Psykiske plager er ikkje sjukdom» (på trykk i Klassekampen 20. februar) hvordan den tilsynelatende økte sykeligheten, overdødeligheten, kronifiseringen, og de utallige krenkelseshistoriene henger sammen med det som fra FN kalles «a failed paradigm».
Temaet ble sterkt aktualisert i Lene Auestads kronikk «En kamp mot tortur i Norge» (Klassekampen 9. april) som handlet om saken i Høyesterett der staten anklages for tortur i form av beltelegging, tvangsmedisinering med antipsykotika, isolasjon og skjerming over en årrekke mens anklagerne var i statens varetekt i psykiatriske institusjoner.
Som Aarre skriver, har man i 100 år søkt etter underliggende biologiske årsaker til psykiske lidelser uten å lykkes. Da den siste amerikanske diagnosemanualen (DSM 5) ble lansert, kom den med en innrømmelse fra komiteen om at man dessverre enda ikke hadde funnet de antatte biomarkørene, det vil si de vitenskapelige bevisene som skulle legitimere diagnosene og påfølgende medisinsk behandling. Man behandler på et enda ikke oppdaget grunnlag – endog med tvang.
Mye er skrevet om dette, ikke minst i amerikanske psykiatermiljøer, hvor meningsmangfoldet tross alt er større enn i Norge. Steven Hyman, tidligere leder for NIMH (Det nasjonale instituttet for psykisk helse) har blant annet pekt på at effekten av psykiatriske piller flatet ut i 1955, og at effekten allerede den gangen var ganske begrenset.
Ragnfrid Kogstad 