De første fossilene jeg fant, pirket jeg ut av en knaus rett ved stupebrettet på Ulvøya. Jeg var omtrent fem år og på ferie hos besteforeldre i Oslo. Fossilene var brachiopoder, små bløtdyr med to skall festet til hverandre i en hengsel. Mine liknet på små, flate, svarte hjerteskjell. På stien bort til morfars seilbåt fantes det en stein med en fossilisert trilobitt. Trilobitter er utdødde slektninger av kreps og krabber som i millioner av år var havenes vanligste dyr. Jeg ble fascinert. Men hvorfor fant jeg dem bare når jeg var på ferie og ikke hjemme på Ringebu? Svaret på det er også svaret på hvorfor Oslo er hovedstad, og hva vi skal gjøre for å redde verden.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
