Forgjengeren til denne boka, Widar Aspeli og Nora Brechs «En to og et tre», troppet jeg opp for å kjøpe raskere enn du kan si «Sagene bokhandel». Den var umiddelbart inviterende: Innbydende! Leken! Artig! Men først fant jeg meg ikke til ro i teksten. Det var noe med de litt for stablete setningene. Noe med de påfallende rimene, som ikke er konsekvent gjennomført. Men så leste vi oss varm i den, og siden har «En to og et tre» vært i høyrotasjon.
Ut: Rørende i skogen.
Gjennom leken
