DebattBolig

Ha en fin boligreise!

Til Nikolai Astrup. I NRKs program Debatten torsdag 15. oktober, nevnte du ofte et for meg aldeles nytt begrep, nemlig «boligreisen». Jeg har jo registrert at ordet reise er populært. Et raskt nettsøk forteller meg at DNB er en ivrig bruker av uttrykket. Men DNB er en bank. Du skal vel ikke promotere bankuttrykk? Du er minister med ansvar for boligpolitikken. Kan du forklare hva du legger i uttrykket? Hvordan foregår boligreisen? Med Ferrari, med tog, med fly, med sykkel eller kanskje i en luftballong? Hvem er invitert til å delta, kan alle være med? Kleskode? Hvem betaler full pris? Finnes det fribilletter eller rabatterte billetter? Ulike klasser? Er det servering og fri bar for alle? Er det fjordgløtt, grønne enger, sol hele dagen eller grå betong? Så mange assosiasjoner et slikt sammensatt tulleord kan gi! Det skal straks inn i mitt small talk-vokabular: Hvor langt er du kommet i boligreisen, da? Implisitt i uttrykket ligger det vel også en forventning om å komme frem.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.