Oppbrot og forsvinning

På ei scence bygd opp som eit svart platå foregår fleire parallelle forteljinger på tre nivå.

I EI KLEMME: ‘Eg’ (Trude Øines) veit ikkje kva ho skal gjere når verda og alt det trygge ramlar saman over hovudet på henne. FOTO: KNUT BRY I EI KLEMME: ‘Eg’ (Trude Øines) veit ikkje kva ho skal gjere når verda og alt det trygge ramlar saman over hovudet på henne. FOTO: KNUT BRY

Hålogaland Teater, Scene øst

Av: Arne Lygre.

Regi og scenografi: Anders T. Andersen.

Komponist: Adrien Munden.

Kostyme: Mette Welle Jacobsen.

Lysdesign: Øystein Heitmann.

Med: Trude Øines, Ketil Høegh, Camilla Frey, Catharina Vu og Ida Løken Valkeapää.

«Jeg forsvinner» av Arne Lygre blei gitt ut i 2011 og vann Ibsenprisen i 2013. Stykket er spela fleire stader i utlandet, men er til nå berre sett opp to gongar her heime. Kva som er årsaka til denne vegringa frå norske teater, veit eg ikkje. Det kan i alle fall ikkje liggje i sjølve sceneteksten, for Lygres manus er sterk lesnad. Men det er ein tekst som set store krav til både regissør og skodespelarar ettersom her ikkje er så mykje korkje av handling eller ytre staffasje å stø seg på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Medier

Medie­ini­tia­tivet Demo tar opp kampen mot algo­rit­mene. Får de støtte fra 5000 personer, kan de starte publi­sering til våren.

Kunst

Frank Brunner, Håkon Gullvåg og Vebjørn Sand – kunst­kjø­perne foretrakk mannlige, figurative kunstnere i 2024.

Bøker

150-års­ju­bilant Rainer Maria Rilke skrev poesi med en konsen­trasjon som i dag ville vært utenkelig, mener norske forfattere.