Oppbrot og forsvinning

På ei scence bygd opp som eit svart platå foregår fleire parallelle forteljinger på tre nivå.

I EI KLEMME: ‘Eg’ (Trude Øines) veit ikkje kva ho skal gjere når verda og alt det trygge ramlar saman over hovudet på henne. FOTO: KNUT BRY I EI KLEMME: ‘Eg’ (Trude Øines) veit ikkje kva ho skal gjere når verda og alt det trygge ramlar saman over hovudet på henne. FOTO: KNUT BRY

Hålogaland Teater, Scene øst

Av: Arne Lygre.

Regi og scenografi: Anders T. Andersen.

Komponist: Adrien Munden.

Kostyme: Mette Welle Jacobsen.

Lysdesign: Øystein Heitmann.

Med: Trude Øines, Ketil Høegh, Camilla Frey, Catharina Vu og Ida Løken Valkeapää.

«Jeg forsvinner» av Arne Lygre blei gitt ut i 2011 og vann Ibsenprisen i 2013. Stykket er spela fleire stader i utlandet, men er til nå berre sett opp to gongar her heime. Kva som er årsaka til denne vegringa frå norske teater, veit eg ikkje. Det kan i alle fall ikkje liggje i sjølve sceneteksten, for Lygres manus er sterk lesnad. Men det er ein tekst som set store krav til både regissør og skodespelarar ettersom her ikkje er så mykje korkje av handling eller ytre staffasje å stø seg på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Historie

Massa­krering og fordriving av armenere lå til grunn for folkemord-begrepet. 110 år seinere har Norge ennå ikke anerkjent ugjer­nin­gene.

Statsbudsjettet

30.000 sier nei til regje­ringens kuttplaner for folke­høg­sko­lene

Statsbudsjett

SV og Rødt refser regje­ringens påstand om at kunstneres sikker­hetsnett er godt nok i dag.