Det er en egen glede å finne frem til skjulte skatter i kunsthistorien. Først kommer følelsen av å være alene om oppdagelsen, med alt som hører med av undring og forbløffelse. (Hvorfor har jeg aldri hørt om dette før? Hvorfor ble dette borte?) Dernest kommer behovet for å dele funnet med andre. Da er det lett å kjenne barndommens gleder ved å leke arkeolog, være den som åpenbarer noe de fleste andre har oversett.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
