En karikert firer

Livet i Kansas City rundt midten av forrige århundre var ingen lek for «fargede». Eller for jøder, irer og italienere, for den saks skyld. Alle som skilte seg fra normen (les: rettroende hvite uten fremmed aksent), og spesielt dem som allerede på avstand så annerledes ut, måtte pent finne seg i å bli sett på som skumle, ukultiverte, mindreverdige. De slapp ikke inn på de gode sykehusene og skolene, de satt bakerst på bussen og måtte benytte egne dører og toaletter. Og så videre.