På riktig side av historien?

Armenia kontrollerer et område de har krav på. Nå må Norge ta bladet fra munnen og fordømme aserbajdsjanske overgrep.

Winfried Dallmann, forfatter av boka Tårer ved Ararat2. okt. 2020

LANGE RØTTER: Konflikten om Nagorno-Karabakh er egentlig en forlengelse av fiendtlighetene etter det armenske folkemordet – som Norge ennå ikke har anerkjent, skriver forfatter. Her fra et fakkeltog i Armenias hovedstad Jerevan i 2015, på 100-årsmarkeringen for folkemordet. FOTO: KIRILL KUDRYAVTSEV, AFP, NTB KIRILL KUDRYAVTSEVLANGE RØTTER: Konflikten om Nagorno-Karabakh er egentlig en forlengelse av fiendtlighetene etter det armenske folkemordet – som Norge ennå ikke har anerkjent, skriver forfatter. Her fra et fakkeltog i Armenias hovedstad Jerevan i 2015, på 100-årsmarkeringen for folkemordet. FOTO: KIRILL KUDRYAVTSEV, AFP, NTB KIRILL KUDRYAVTSEV

Igjen opplever vi alvorlige kamphandlinger ved grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan og omkring det omstridte området Nagorno-Karabakh (armensk: Artsakh), med tap av sivile liv. Samtidig hører vi at Tyrkia rekrutterer syriske leiesoldater og frakter dem til Aserbajdsjan.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Norge åpner nå for å sende syrere til Damaskus, selv om de ikke er derfra. Det er urimelig.

Begravd under 61 millioner tonn ruiner i Gaza ligger barn, voksne – og våre vestlige verdier.

Bolig­po­li­tikken mobi­li­serer velgere på både venstre- og høyresida i Spania. For en plaget stats­mi­nister kan det være en mulighet.

Boligpolitikken mobiliserer velgere på både venstre- og høyresida i Spania. For en plaget statsminister kan det være en mulighet.