Kronikk

På riktig side av historien?

Armenia kontrollerer et område de har krav på. Nå må Norge ta bladet fra munnen og fordømme aserbajdsjanske overgrep.

Winfried Dallmann, forfatter av boka Tårer ved Ararat
LANGE RØTTER: Konflikten om Nagorno-Karabakh er egentlig en forlengelse av fiendtlighetene etter det armenske folkemordet – som Norge ennå ikke har anerkjent, skriver forfatter. Her fra et fakkeltog i Armenias hovedstad Jerevan i 2015, på 100-årsmarkeringen for folkemordet. FOTO: KIRILL KUDRYAVTSEV, AFP, NTB KIRILL KUDRYAVTSEVLANGE RØTTER: Konflikten om Nagorno-Karabakh er egentlig en forlengelse av fiendtlighetene etter det armenske folkemordet – som Norge ennå ikke har anerkjent, skriver forfatter. Her fra et fakkeltog i Armenias hovedstad Jerevan i 2015, på 100-årsmarkeringen for folkemordet. FOTO: KIRILL KUDRYAVTSEV, AFP, NTB KIRILL KUDRYAVTSEV

Igjen opplever vi alvorlige kamphandlinger ved grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan og omkring det omstridte området Nagorno-Karabakh (armensk: Artsakh), med tap av sivile liv. Samtidig hører vi at Tyrkia rekrutterer syriske leiesoldater og frakter dem til Aserbajdsjan.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Jo Inge Myhre og 1 andre

I møte med barne­ver­net står mi­no­ri­tetsbarn i fare for å miste både familie, språk og kulturell tilhø­righet.

Maria Greenberg Bergheim

Debatten om USAID-kuttene er større enn Elon Musk.

Hanni Mirlashari

Et demo­kratisk Iran forut­setter en åpen debatt om maktfor­deling og mino­ri­tets­ret­tig­heter.