Kronikk

På riktig side av historien?

Armenia kontrollerer et område de har krav på. Nå må Norge ta bladet fra munnen og fordømme aserbajdsjanske overgrep.

LANGE RØTTER: Konflikten om Nagorno-Karabakh er egentlig en forlengelse av fiendtlighetene etter det armenske folkemordet – som Norge ennå ikke har anerkjent, skriver forfatter. Her fra et fakkeltog i Armenias hovedstad Jerevan i 2015, på 100-årsmarkeringen for folkemordet. FOTO: KIRILL KUDRYAVTSEV, AFP, NTB KIRILL KUDRYAVTSEVLANGE RØTTER: Konflikten om Nagorno-Karabakh er egentlig en forlengelse av fiendtlighetene etter det armenske folkemordet – som Norge ennå ikke har anerkjent, skriver forfatter. Her fra et fakkeltog i Armenias hovedstad Jerevan i 2015, på 100-årsmarkeringen for folkemordet. FOTO: KIRILL KUDRYAVTSEV, AFP, NTB KIRILL KUDRYAVTSEV

Igjen opplever vi alvorlige kamphandlinger ved grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan og omkring det omstridte området Nagorno-Karabakh (armensk: Artsakh), med tap av sivile liv. Samtidig hører vi at Tyrkia rekrutterer syriske leiesoldater og frakter dem til Aserbajdsjan.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Norge åpner nå for å sende syrere til Damaskus, selv om de ikke er derfra. Det er urimelig.

Begravd under 61 millioner tonn ruiner i Gaza ligger barn, voksne – og våre vestlige verdier.

Bolig­po­li­tikken mobi­li­serer velgere på både venstre- og høyresida i Spania. For en plaget stats­mi­nister kan det være en mulighet.