DebattGrensehandel

Forsvar for Harry og hans pustehull

OVER GRENSA MÅTTE JE’: Grensehandel i Strömstad er et rasjonelt svar på dagligvarebransjens jerngrep over norske forbrukerne, skriver Lasse Fridstrøm.Foto: Vidar Ruud, NTB SCANPIX Geir OlsenOVER GRENSA MÅTTE JE’: Grensehandel i Strömstad er et rasjonelt svar på dagligvarebransjens jerngrep over norske forbrukerne, skriver Lasse Fridstrøm.Foto: Vidar Ruud, NTB SCANPIX Geir Olsen

Mediene omtaler nokså konsekvent grensehandelen som et problem. Narrativet er at ‘Norge’ taper store penger på grensehandelen, fordi omsetningen, overskuddet og sysselsettingen i norske butikker går ned. Ingen motstemmer høres.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Rødt

Nok er nok

Jeg har stemt på Rødt ved de tre siste valgene hovedsakelig fordi partiet har stått for solidaritet med de som har minst. Ved neste stortingsvalg er det slutt, dersom partiet går inn for skattelette for tre fjerdedeler av befolkningen i et land som flyter av mjølk og honning. Jeg skjønner at vi må få gjort noe med løpske boligpriser i sentrale strøk, men folk flest har et materielt overforbruk som ikke ligner grisen. Det er den fjerdedelen av befolkningen som har minst som sliter med å få endene til å møtes. Nå skjønner jeg ikke lenger hva ledelsen i Rødt tenker på, heller ikke hva de tenker med.

Nav

Er det mulig å lede Nav?

Det var oppsiktsvekkende da Hans Christian Holte måtte gå av som Nav-direktør mot sin vilje forrige uke. Ikke mange, bortsett fra statsråden, mente det var en god løsning. For meg er det åpenbart: Problemet sitter ikke i lederstolen. Det sitter i systemet. Kontrasten er slående: Da trygdeskandalen eksploderte for noen år siden – en feilfortolkning av regelverket som førte til urettmessige fengselsdommer – fikk både Nav-direktøren og ansvarlig statsråd bli sittende. Det var en reell skandale. Denne gangen er det vanskelig å se at lederbytte løser noe som helst. Spørsmålet er: Er det mulig å lede en organisasjon som Nav? Et partnerskap mellom stat og kommune, uten felles lovverk, saksbehandlingssystemer eller tariffavtaler.

Eu

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

EU har brutt forutsetningene i EØS-avtalen og innført beskyttelsestoll mot Norge og norsk ferrolegeringsindustri. Et tiltak Norge bestrider lovligheten av, men som vi ikke har makt til å stoppe, når EU først har bestemt seg for å benytte paragraf 112 i EØS-avtalen mot oss. Hva gjør vi da? Hvordan skal vi svare på dette usaklige, proteksjonistiske tiltaket fra EUs side? Ja-sida har ingenting å melde. «Mer EU, gjerne medlemskap, ikke røre EØS, videreføre dialogen», er alt sammen gammel vin på nye flasker. Det vises til alt mulig, fra den nye verdenssituasjonen til vaksinebehov for å begrunne stillstanden og passiviteten i møtet med EUs fiendtlige handling overfor Norge og Island. Det var bemerkelsesverdig hvor ulikt den islandske og norske responsen var; den islandske utenriksministeren snakka harmdirrende om EUs uvennlige handling, mens Espen Barth Eide mumla noe om EØS-avtalens ukrenkelighet. Pinlig. Regjeringa tviholder på dogmet om at EØS er nødvendig for at vi skal få solgt varene våre, mens folk ser at EU ikke vil love at de ikke kan finne på å gjenta det samme også overfor annen norsk industri. Det er som om gutten som blir banka opp i skolegården går til bølla og ber om mer.