«Kan dere vennligst gå i sokkelesten?»

Den unge sangeren, vever og forsiktig, går fram til mikrofonen på scena. Koret har lagt seg på en lang clusterakkord, der dissonansene bevrer klangen. Sangeren trekker pusten, lukker øynene. Stemma modellerer seg inn i klangen til koret, legger seg på utsiden av klangen med en skarp og samtidig rund tone, ansiktet følger uttrykket i sangen. I et øyeblikk er det som døra er åpna til en annen verden, og linjene i sangen tar tak i hele rommet i varme vindkast. Så blåser produsenten av prøven, og sier seg fornøyd med gjennomgangen. Men det er en ting han vil be de 18 sangerne i koret om: «Kan dere være så snill å ta av skoene og gå i sokkelesten?»