Gjestespill

«Kan dere vennligst gå i sokkelesten?»

ALLY PALLY, JULI: Når man er Nick Cave, så kan sommerens strømmekonsert noen måneder senere bli til kinofilm og liveplate. ALLY PALLY, JULI: Når man er Nick Cave, så kan sommerens strømmekonsert noen måneder senere bli til kinofilm og liveplate.

Den unge sangeren, vever og forsiktig, går fram til mikrofonen på scena. Koret har lagt seg på en lang clusterakkord, der dissonansene bevrer klangen. Sangeren trekker pusten, lukker øynene. Stemma modellerer seg inn i klangen til koret, legger seg på utsiden av klangen med en skarp og samtidig rund tone, ansiktet følger uttrykket i sangen. I et øyeblikk er det som døra er åpna til en annen verden, og linjene i sangen tar tak i hele rommet i varme vindkast. Så blåser produsenten av prøven, og sier seg fornøyd med gjennomgangen. Men det er en ting han vil be de 18 sangerne i koret om: «Kan dere være så snill å ta av skoene og gå i sokkelesten?»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.