Pussig nok stikker den franske poeten Charles Baudelaire hodet frem på to norske album denne høsten. Hans mest berømte diktsamling, «Les Fleurs du Mal» fra 1857, dukker opp som tittelen på Ulvers sterke synthpop-plate «The Flowers Of Evil». Og danner også hele utgangspunktet for Susanna Wallumrøds nyeste utgivelse. Også denne gangen har Susanna gått både dogmatisk og dramatisk til verks. Dogmatisk, fordi platen utelukkende drives av stemme og piano, og er bygd på ett lyrisk univers. Dramatisk, fordi, vel, det er dét Baudelaires diktning inviterer til, svøpt som den er i nevrotisk-erotisk dekadanse, eksistensiell lede og poetisk revolt.
Vuggesanger for vampyrer: Og nocturner for nattens ensomme elskere.
I drøm og drifter
